Disse 3måneders kontrollene er alltid like morsomme! Jeg er jo også veldig glad i disse småttisene, og ender ofte opp på alle fire ute på venterommet mens jeg nusser og smisker og fyller magene deres med levergodiser Jeg synes nemlig at dette første besøket deres på klinikken skal være positivt, både for hund og eier.

Mira er en blandingsvalp som vi hilser på første gang ved vaksinasjonen.

Vi har også hatt valpekull på åtte uker inne på klinikken. Dette er kjempekoselig, men krever ganske mye jobb. Det er MYE papirer som skal fylles ut, og det skal fylles ut riktig. Oppdretter har jo oversikt over hvilken valp som er hvem, men det er lynende viktig at riktig chip går til riktig valp, og at dette blir riktig sendt inn til nkk. Men jeg elsker slikt arbeid jeg da Og da blir det bare hyggelig jobb også

En supersøt Flat Coated Retriever-valp er på klinkken og får chip, vaksine og helseattest sammen med sine ni søsken

Noen ganger får jeg hilse på valpene lenge før de er tre måneder også Siden vi er en dyreklinikk så kommer det jo også inn tisper i fødsel hvor ting har gått i stå. Og i det siste har jeg vært med på to fødsler. Den ene var en førstegangsfødende husky, hvor valpene kom til verden med litt hjelp av vestimulerende sprøyter. Jeg fikk være jordmor på den andre valpen, og slikt gjør dype inntrykk hos meg.

Tre huskyvalper så verdens lys på klikken, mens de tre siste ble født hjemme senere på dagen/kvelden.

Så, senest i går ble det keisersnitt. En Cairntispe kom inn da fødselen ikke ville starte. Hun var gått over termin og eier var bekymret da vi visste at det bare var en valp der pga røntgenbildet vi tok for en uke siden. Da vi var like før helg ble valget keisersnitt, og vi kunne hilse velkommen til en liten gutt

Oppå det hele fikk jeg være med på fødselen til min egen valp som så verdens lys den 19.desember 2011. Så det blir spennende tider framover nå

Julehilsen med siste nytt fra Stjørdal dyreklinikk!

I år har vi ladet batteriene med tur til Roma. Sosialt, veldig trivelig og fortjent (synes vi selv) etter et hektisk år. 

Aurora har fått en liten gutt og har permisjon, Hilde Bjøru vikarierer for henne. 

Kristine er ferdig dyrepleier og fast ansatt.  

Solveig og Hilde har etterhver mange henvisninger til endoskopi og det er de veldig fornøyd med. Solveig har også startet på indremedisinserien til ESAVS og har nettopp vært i Nederland på 14 dagers kurs. 

Hilde har fått oppjustert tannrommet sitt med nok en ny tannunit og tilbringer mye av tiden sin der. 

Per var i Madrid på ESAVS fjerde cardiologikurs i høst.

Hege har utarbeidet 4 nye øyebrosjyrer i år i samarbeid med Ellen Bjerkås og Ernst Otto Ropstad. De har vi stående på venteværelse for alle som er interessert.

Vi ønsker alle våre to- og firbente venner en

GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

Julehilsen fra Stjørdal Dyreklinikk

Hege, Per, Hilde L, Aurora, Solveig og Hilde B

Anita, Ingrid, Jannike, Kristine, Anne Lise og Lisbeth

Colosseum

Mandag – det var Bella sin dag. Hun er en 12 år gammel Yorkshire terrier og eieren var bekymret for om hun skulle tåle narkosen. Bella har vært blind i et par år.

Hennes katarakt er derfor vanskelig å operere både pga Bellas alder og fordi den egentlig skulle vært operert for lenge siden.  Vi snakker mye om risiko og mulige komplikasjoner før operasjonen. Men eieren til Bella vil så gjerne at hun skal få et bedre liv.

Operasjonen starter fint. Hun er stabil på narkosen. En eldre liten dame på 2,5kg.  Katarakten er som forventet hard, men likevel har vi bra tak på den til godt ute i operasjonen, men så får vi en sprekk i den skjøre, svært tynne bakre linsekapselen og dermed blir det ingen ny linse på Bella. Men vil hun likevel se? Det er først i de senere år at det har blitt vanlig å legge inn linser på hunder og selv om Hege gjerne vil gi alle nye linser er det ikke alltid mulig. Det vet eier.

Bella våkner fint og vi må kikke etter om netthinnen er i orden. Linsen til Bella var så tett at netthinnen ikke kunne undersøkes før operasjonen.  Men den ser ok ut. Vi kan regne med at Bella vil se, selv om hun vil bli veldig langsynt og ikke ha et like optimalt syn som om hun hadde fått ny linse. Bella og matmor får dra hjem til “husvagnen” som de bor i for anledningen.  Hun skal tilbake på kontroll i morgen.

Mira kom inn før helgen, hun er en valp på 7mnd og har vært uheldig og blitt klort av en katt i øyet. Hullet har grodd på noen dager og selv om det for eier ikke ser så ille ut liker ikke Hege det hun ser. Kattekloen har nådd inn til linsen og laget et lite hull i denne. Grå stær utvikling er på gang både foran og bak i linsen. Det er en sammenlodning mellom iris og linse. Hun blir satt på mye medisiner og vi avtaler en kontroll over helgen. Da skal det avgjøres om katarakten utvikler seg, og om hun må opereres.

Tirsdag - Miras katarakt utvikler seg. Det er viktig at hun opereres raskt så ikke vi mister øyet. Heldigvis har hornhinnen klarnet så det er mulig å gjøre kirurgi. Hege må inn og jobbe ekstra onsdag for at vi skal få tid til å hjelpe henne.

Onsdag - Miras øye er en utfordring pga at det er en katt som har vært der før oss. Eierne har fått beskjed om at det ikke er så ofte man får til å legge inn en ny linse når katten allerede har ødelagt den fremre linsekapselen.  Samtidig har unge hunder mykere linser som er lettere å jobbe med, noe som er en fordel. Operasjonen går kjempeflott. Vi klarer å lage en fin åpning i den fremre kapselen og hun får til og med en ny linse. Synet blir flott. Hun kan hjem å lese avisen. Trykket er stabilt og hun reiser hjem for natten.

1. Pilen peker på den nye linsen som er lagt inn i øyet.
2. Her gikk kattekloen inn i øyet.
3. Her er område hvor iris (regnbuehinnen) har loddet seg fast i linsekapselen i et forsøk på å reparere skaden i linsen.

Torsdag – i dag kommer Finn fra Molde.  Han er en Engelsk cocker spaniel på 4 år og var hos oss for ett år siden og opererte ett øye for grå stær. Nå begynner det å bli mye katarakt også på øye nr 2 og eierne og henvisende dyrlege vet at det er viktig å operere før katarakten blir helt tett og øyet irritert.

Dette er en arvelig katarakt som gjør at Finn vil bli helt blind om han ikke hadde blitt operert. Operasjonen går kjempefint. Alt virker perfekt. Han får ny linse som for et år siden og eierne kommer for å sitte med ham når han våkner. Likevel forventer vi en relativt vanlig komplikasjon på ham. Da han ble operert for ett år siden steg nemlig trykket inne i øyet etter operasjonen. Alt som er mulig er gjort for å unngå dette, men vi venter likevel i spenning. Allerede to timer etter operasjonen ser vi at det vil skje også denne gangen. Eierne er forberedt og vet at vi må følge ham nøye. I fjor klarte vi å regulere trykket med medisiner, men denne gangen har vi ingen respons på medisineringen.  En liten tur inn på operasjonsbordet igjen. Øyet tappes for noen dråper med væske og trykket er under kontroll igjen. Vi avtaler å møtes om kvelden da Hege regner med at trykket vil stige igjen. Kveld og høyt trykk igjen -prosedyren gjentas. Eier er klar for å stå opp om natten for å gi ham øyedråper og morgenen etter er de igjen på kontroll.  Mye jobb, men øyet er stabilt og vi har også denne gangen klart å få til et seende øye.  Finn får reise hjem til Molde.

Slik så øyet til Finn ut som ble operert for et år siden. Han har litt etterstær som forventet men han ser klart og fint på dette øyet. Nå håper vi på at det andre øyet blir like fint.

Fredag er det ikke bare Finn som skal på kontroll. Bella har blitt værende hele uken. Dagen etter operasjonen fikk hun en hevelse i slimhinnen. Samme dag som operasjonen ville en slik hevelse vært lett å forklare, men dagen etter? Nei, den var ikke lett. Vi leter etter forklaringer og eier er på flere kontroller i løpet av uken. Bella ser og er glad, men hun kan jo ikke gå slik.

Vi har en teori som går ut på at hun reagerer allergisk på en av øyedråpene. Vi jobber derfor utover i uken med å få stabilisert henne uten disse dråpene. Samtidig gjør eier en kjempejobb med medisinering og oppfølging. Først på fredag blir de sendt hjem til Sverige, fremdeles med hevelse, men med et seende stabilt øye. Vi har klart å spore opp medisiner på apotekene på Stjørdal og i Sverige uten konserveringsmidler og håper at det kan hjelpe henne.  Hun skal tilbake på kontroll om en uke. Bella er glad og fornøyd.

Fredagen kommer også en fjerde kataraktpasient innom på besøk. Det er Tassen fra Ålesund. Han ble operert for 70 dager siden og jeg har ikke sett ham siden dagen etter operasjonen. Standardkontrollene har han fått gjort hos sin dyrlege hjemme.

Slik ser Tassen ut når han kommer. Det er ikke lett å se hvilket øye som er operert.

Han får dråper i øynene som utvider pupillen. Linsen ses godt når man ser etter rillene i periferien av linsen.  De to hvite strekene øverst i øyet er gjenskinnet fra lysstoffrørene i taket.

Øyet er rolig og kjempefint. Tassen var bare blind på ett øye. Likevel forsto eier og henvisende veterinær viktigheten av å operere tidlig slik at ikke dette øyet skulle gå tapt. Prognosen for operasjonen er så mye bedre om man opererer på et tidlig stadium.

Så ble det helg og alle 4 fikk dra hjem. Bella har vi kontakt med, og i dag tirsdag kom en gledelig melding fra eier:

Hej!

Jag vill berätta för dig att Bella mår bra. Svullnaden är nästan helt borta.Är lite osäker om något av den är kvar idag. I så fall ytterst lite under ögonlocket.Det har blivit mindre för varje dag. Hon är så pigg och glad. Och ser gör hon också. Det går jättebra. Vi ses på torsdag.

Tack för all hjälp.

—–

Bella vil være den som også fremover har den høyeste risiko for sen komplikasjoner, men alle følges opp med trykkmålinger 10,20,40 og 70 dager etter operasjonen.

Det var en uke som krevde full innsats både fra oss og eiere og som viser noen av de utfordringene som kataraktkirurgien og oppfølgingen etter operasjon byr på. Men så er det så artig når vi får slike trivelige tilbakemeldinger og hunder som ser.

 Bella på kontroll 10 dager etter operasjonen. :-)

Mira på kontroll 8 dager etter operasjonen. Det går kjempefint med Mira og øyet er stabilt og fint.

Vi ble kontaktet av Kaxe’s fysioterapeut i januar i år. Han hadde en lang sykehistorie som strakk seg to år tilbake i tid. Han var da på en skogstur og skadet ene bakfoten sin. Han ble bra, men i fjor høst var han med på jakt og ble da mye verre.

Fysioterapeuten hos Åre Rehab ville at de skulle ta med Kaxe til oss for ny vurdering.

Per tok dem inn, og undersøkte Kaxe. Etter en grundig undersøkelse og røntgenbilder ble det klart at han hadde skadet korsbåndet i venstre kne og hadde artroser.

Tre uker etterpå kommer Kaxe tilbake for operasjon. Eier valgte i samråd med Per og operere etter TPLO-prosedyre. Se på våre hjemmesider for mer info om korsbåndsskader: http://www.stjordal-dyreklinikk.no/korsbandskade.php

Kaxe kom på kontroll en mnd etter operasjonen, og eier har en glad og lykkelig hund. De er nå oppe i 4 turer om dagen på 15 minutter. Heretter kan de la han løpe litt mer i langline når de er på tur, samt la turene bli litt lengre. Ny kontroll om en måned.

Når det er tid for neste kontroll tar eier kontakt med oss på telefon. Kaxe er nå i så fin form at de ønsker og hoppe over denne kontrollen siden det tross alt er veldig langt og kjøre. Eier er veldig fornøyd da Kaxe nå nesten ikke halter i det hele tatt!!

Når vi kommer til slutten av april har vi et gledelig gjensyn med Kaxe!! Han har den siste tiden bodd hos datteren i huset som bor i Umeå. Her har han fått grundig opptrening. Opptreningen har gått veldig bra, nå er han lett og fin i hele kroppen, han halter ikke. Før var han også tydelig stiv etter hvile, det er han ikke lenger. Når vi tar røntgen av kneet hans ser det veldig bra ut, så både eiere og Per som opererte han er veldig fornøyd! Vi fikk også ta noen bilder av Kaxe på kontrollen som dere får her:

Fiiine gutten!!

Her sammen med sin eier. Kaxe eies av familien Westin fra Järpen i Sverige.

Tusen takk for besøket Kaxe!

I dette tilfellet var det snakk om en valp som straks var leveringsklar. Oppdretter nevner problemer med regurgitering når han bestiller time for vaksine og helsesjekk, og vi snakker litt om muligheten for at dette kan være MO på telefon. Det blir bestemt at vi skal sjekket ut dette med røntgen, og valpen leveres inn.

Vi tar først et oversiktsbilde av valpens hals og bryst

Luft blir sort på røntgen, så dere ser luftrøret til valpen og lungene med de fine grenene.

Nå lager vi en deilig blanding av blandt annet kontrastvæske, a/d og tørrforkuler. Valpen spiser godt, og umiddelbart etter at den har spist opp maten tar vi nye bilder.

Her er et tidlig bilde. Kontrasten blir hvit på røntgen, og man kan se at det ligger mat/kontrast i mesteparten av spiserøret og helt ned i magesekken. Spiserøret vises veldig utvidet hele veien, og man ser tydelig at kontrasten blir liggende igjen og ikke klemt bakover slik spiserøret normal jobber.

Helt til slutt det siste bildet som er tatt en god stund etter at valpen har spist. Enda ligger det igjen kontrast/mat i deler av spiserøret. Magesekken er ‘rundingen’ helt til høyre i bildet. Alt annet er utvidet spiserør.

Normalt jobber spiserøret som en muskel som klemmer maten ned i magesekken. Hos hunder med MO er det denne muskelen som er slapp og ikke klarer å gjøre jobben sin. Dette fører da til at mat og drikke blir liggende igjen i spiserøret. I alvorlige tilfeller som hos denne valpen fører dette til at mat eller melk kommer opp igjen. Det er heller ikke uvanlig med komplikasjoner som lungebetennelse, fordi mat kommer ned i luftveiene. De trenger ikke brekke seg for å kaste opp, men de regurgiterer. Dvs at f.eks melk kan komme sivende ut av munnviken til valpen etter at den har diet.

Hos hunder med mindre alvorlig grad kan de leve med MO, men i så alvorlige tilfeller som hos denne valpen er det ikke forenelig med og vokse opp dessverre.

Så ikke alle besøk hos oss er like hyggelige.

Dagens første er Kaisa. Hun er en dachstispe på snart tre år. Hun kom inn på klinikken for en vanlig urinveisinfeksjon, men ble ikke bra av behandlingen. Da må man gå videre med undersøkelsene, og på ultralyd fant vi årsaken.

Her ser dere årsaken, en svulst inne i blæra. Denne har blødd og dermed gitt blod i urinen. Svulsten er litt over 1 cm i diameter.

Her er Kaisa på ultralyd, sammen med Per og Kristine

Noen uker senere kommer Kaisa tilbake for å fjerne svulsten. Hun får intravenøs i labben og resten av medisinene gis intravenøst. Når hun sovner legger vi ned en tube i luftrøret, og hun kobles over på gassanestesi. Dette gjør at vi kan gi henne anestesi som hele tiden er tilpasset henne. Hun blir overvåket av en av våre assistenter, mens Per og Hege samarbeider om operasjonen.

På bildene som kommer ser dere blæra fra innsiden, vi har vrengt den slik at kulen kommer på utsiden, og blir enklere og få tak på. For å unngå blødninger brukes en koagulasjonspinsett når kulen fjernes.

Her løftes svulsten fram for fotograferingen skyld

Pinsetten brenner seg gjennom slimhinnene i blæra, og svulsten fjernes helt slik at det ikke ligger igjen rester av svulstvevet.

Her er de straks ferdige med å ta bort kulen. Etter at kulen er fjernet ble den sendt til England for histologi for å se hva den besto av. Heldigvis for Kaisa var den godartet, men om den ikke hadde blitt fjernet kunne den fort blitt ondartet.

Kaisa kom tilbake for å ta sting ti dager etter operasjonen, og var da i fin form.

Vårt neste kasus er Florentinas keisersnitt. Hun kom inn på ettermiddagen etter at vannet hadde gått og en fosterpose kom og gikk. Når det ikke skjedde noe mer kom hun hit. Siden det ikke lå noen kattunger i fødselsveien ble vi enige med eier om å ta keisersnitt. På røntgen så vi at det var to kattunger.

Og to kattunger kom det ut. To nyyydelige små lyse nøster, en hann og en hunn.

Florentina med sine søte små under oppvåkningen.

Helt til slutt legger jeg ved et bilde av meg selv sammen med en kul ilder

På gjensyn

Vi har i år hatt et stabilt år med mange dyktige folk på jobb til enhver tid, både med assistenter og veterinærer. Cathrine har fullført sin utdannelse i Danmark og er nå godkjent dyrepleier. Hun fortsetter hos oss og det er vi glade for.

Solveig og Hilde har kommet godt i gang med endoskopien og begynner nå å få god erfaring både med gastroskopi og bronkoskopi. Aurora har hud som sitt felt og liker seg godt når hun kan ta skrap og studere funnene i mikroskopet. Hun er nå i lykkelige omstendigheter og skal ut i permisjon til sommeren. Da håper vi å finne en som kan ta hennes plass en stund. Per har fullført sin hjerteutdannelse (Cardiologi II og III) og ”måtte” dermed ha en nyere ultralydmaskin for å kunne måle blodhastigheter bedre. Hilde får nå en del henvisninger på rotfylling, men vil gjerne ha flere. Hege ble sittende fast i Dublin under asketåken fra Island i vår, men Dublin var en fin by og øyekurset var bra. Spennende var det også i St. Petersburg hvor Hege var med som veileder for en russisk kollega og en fra Estland som ønsker å ta den europeiske eksamen som øyelyser.

Julen nærmer seg og i år satser vi på lokale krefter, og legger julebordet til Jegtvolden Fjordhotell på Inderøy med ølsmaking fra lokalt mikrobryggeri. I romjulen skal vi ha vakt.

Lurer dere på hva som skjer hos oss så følg med på Stjørdal dyreklinikks nye BLOGG. Vi er også på Facebook.  Det er Anita som ”blogger”.

Vi ønsker dere en

 GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

Julehilsen fra Stjørdal Dyreklinikk

Hege, Per, Hilde, Aurora og Solveig

Anita, Ingrid, Jannike, Maja, Cathrine, Kristine og Anne Lise

Tidlig en torsdag morgen ringte telefonen, og de ville komme med Evita da fødselen hadde stoppet opp. Kvelden før hadde det kommet to valper, men eier var sikker på at det ikke var tomt enda.

Så da ble det først tatt et røntgenbilde for å se hvor mange valper som var igjen.

Her ser dere at det er igjen en valp, og den hadde ingen planer om å finne veien ut selv. Det ble først prøvd med ve-sprøyter uten hell, og da var det ikke annet og gjøre enn å ta keisersnitt.

Her koser Evita seg sammen med de to første valpene før vi tar keisersnittet.

Det er Hege som opererer, her har hun løftet ut livmorhornet hvor valpen ligger, og er klar for å skjære seg inn.

Og her kommer han, den store keiseren i kullet Han var nesten dobbelt så stor som den minste valpen som kom riktig vei, så det var nok like godt at han ble tatt ut med keisersnitt.

Litt massasje måtte til, men han kom seg fort.

Da er familien samlet, og det er like koselig hver gang

Vi klipper mye pels på klinikken. Det er ofte vi kammer ut tover fra kattepelser hvor eier ikke har klart og holde tovene unna. Jannike som jobber hos oss driver også med klipping av hund på fritiden, men hun klipper også hunder på jobben. Det er en del hunder som ikke lar seg klippe i våken tilstand, og derfor trenger litt å sove på først.

Utgangspunktet

Et stykke ut i klippingen

Og her er sluttresultatet Voffsen ble korthåret og flokefri.

Til slutt vil jeg vise fram et bilde jeg blir glad av å se på  Eier til disse to var innom oss med en av sine andre hunder, men måtte vente en stund til den var klar for hjemreise. Så da måtte han ta med seg reisefølget sitt inn på venterommet så de fikk røre litt på seg

Vi klarte jo selvfølgelig ikke å holde oss unna, så her er Cathrine og Kristine sammen med miniatyrbullterrier-valpene Åke og Mini Disse to var skikkelig kule valper, de løp rundt føttene våre, herjet med hverandre og lekte seg.

En ektopisk cilie er hår som vokser på innsiden av øyelokket. Der stikker de ned som to pigger. Dette er veldig vondt for hunden, og disse må fjernes kriurgisk. På bildet har jeg ringet rundt de to små ’piggene’ som voldte denne hunden så mye vondt.

Vi har også fjernet et dermoid. Dette medfødt. Det er en feilplassert hudbit med hår som vokser på hornhinnen i denne valpens tilfelle.

Her ser dere området med hår før Hege begynner å operere

Fra en litt annen vinkel:

Her har hun kommet seg under dermoidet og begynner jobben med og ‘skrelle’ det av hornhinnen

Her er snart halvparten løsnet fra hornhinnen:

Og sånn ble resultatet Dermoidet lå helt i ytterkanten, til høyre i bildet. Om du ser godt etter så ser du en halvmåne som er ‘arret’ hvor dermoidet lå.

Forrige uke hadde vi vakt, og da vet man aldri hva man får. Jeg hadde vakt mandag, onsdag og helga som assistent, mens Ingrid hadde de andre dagene. Natt til tirsdag blir jeg vekt av telefonen kvart over ett, men da sov jeg så godt at jeg bare la på.. Heldigvis ga ikke dyrlegen seg med en gang, men ringte på en gang til Og da hadde jeg klart og starte opp hjernen såpass at jeg klarte å svare *hallo*. Da var det en tibetansk spaniel som hadde blitt bitt i hoderegionen av en større hund. Dette medførte et bulbusprolaps, altså at øyet ‘spretter ut’ av øyehulen. Så da er det bare og legge hunden på bordet og få øyet på plass i øyehulen igjen. Øyelokkene ble sydd sammen for å holde det inne, og så blir det spennende og se når stingene fjernes om litt. Fikk man reddet øyet? Må det fjernes? Vel, vi får se

På onsdag var det også utkalling En ung tispe på ti måneder hadde plutselig mistet kontrollen over kroppen sin og lå med hodet hardt til venstre. Hun fikk raskt behandling mot symptomene, og etter litt beroligende klarte vi og flytte på hodet hennes. Eierene begynte og kjenne igjen hunden sin, og når hun kom på kontroll dagen etterpå gikk hun inn for egen maskin!

Så var det helg, og lørdagen var rolig for min del, veterinæren hadde klart seg alene. Men på søndag ble det full dag og enda mer på oss. Vi bukopererte en hund, sydde et corneasår etter en katteklo på en liten valp og tok en bronkoskopi på en hund hvor eier hadde trent og var redd for at hunden hadde satt fast en bit fra belønningen i hals/lunger. Når vi trodde rushet var over ryddet og vasket jeg, mens veterinæren dro hjem. Jeg rakk ikke bli ferdig før telefonen på nytt ga lyd fra seg. Nok en pasient kom inn dørene, og hun så ut som hun hadde fått seg et slag fra Mike Tyson.  Hun var kjempehoven over og rundt sitt venstre øye, og det var såvidt vi så øyet under hevelsen. Nå viste det seg at øyet hadde det fint, det var en infeksjon i området rundt, og hun ble satt på antibiotika og betennelsesdempende tabletter. Når jeg til slutt kom meg hjem hadde jeg tilbragt nesten ti timer på klinikken. Da var det godt og komme hjem til senga og få noen timer på øyet før hverdagen startet på igjen på mandag

Sånn går no dagan

Hannibal ble derfor operert. På det første bildet viser Hege blinkhinnebrusken før den fjernes

På det neste bildet løfter hun knekken opp og fjerner den.

I Hannibal sitt tilfelle var det nok og fjerne knekken i brusken. Etter operasjonen er han litt hoven, så sluttresultatet ser vi ikke før det har gått noen dager. Hannibal fikk reise hjem til Lofoten og noen dager etterpå fikk vil bilde av resultatet

Vi har hatt flere langveisfarende pasienter til Hege. Denne gangen er det Mira som har tatt turen fra Narvik. Hun hadde vært hos sin dyreklinikk med et rennende øye. De fant en tett tårekanal, men greide ikke og spyle den opp. Hun ble derfor henvist til oss og eier kjørte Mira ned til Stjørdal for å få Hege til å se på det.

Mira ble dopet ned etter forundersøkelsen, for spyling av tårekanaler. Først kommer det opp puss, og så ser vi synderen. Et lite frø!!

Dette lå altså nede i tårekanalen og stoppet tårene fra å renne ned i nesa. I stedet rant de over kanten og skapte problemer for Mira. Vi har fått tilbakemelding fra eier som har fulg opp anbefalt behandling på klinikken i Narvik, og alt fungerer nå igjen som normalt.

Her på klinikken driver Per med ledd og beinkirurgi. Han har et avansert osteocyntese-utstyr med plater og skruer fra Synthes. Han har også utstyr for å gjøre TPLO som er en måte å operere korsbåndskader på.

Her kommer et bilde som viser TPLO platen på plass, like før han syr igjen.

Ellers har jeg et bilde som jeg legger ved litt som skrekk og advarsel. Det er ikke noe pent syn, men dessverre har ikke alle hunder det like bra i munnen sin. Denne hunden hadde store mengder tannstein og et veldig betent tannkjøtt. Han må tilbake på et større tanntrekk for å slippe smerter i munnen.

Hilde er tannlegen vår, og hun har mange pasienter. Det er viktig med god tannhygiene på hundene og kattene våre, så husk og jevnlig sjekke tennene til dyret ditt. Aller helst bør man pusse tennene daglig for å unngå problemer. Det finnes også egnet fôr for å forhindre tannstein som man kan bruke.