Stjørdal Dyreklinikk's blogg

Just another WordPress.com site

Byggeaktivitet 2. juni 2013

Filed under: Uncategorized — Anita Fløan, Stjørdal Dyreklinikk @ 18:00

Stjørdal dyreklinikk har vært i samme lokaler i 21 år. For ti år siden kjøpte vi nabolokalene og bygde ut første gang. Nå har vi i lang tid hatt behov for mer plass, og i mai kjøpte vi lokalene til Stjørdal Zoo når de stengte dørene.

22.mai var det klart for byggestart, og det er Byggteknikk AS som er totalentreprenør og som sørger for at byggeprosessen går i planlagt tempo.

De har allerede revet ned det meste som var der av ventilasjon, elektrisitet og vann. Nye ventilasjonsrør legges nå i de nye lokalene og nye føringer er lagt til eksisterende lokaler.

Avløpsrør ble det borret til ned i parkeringskjelleren, og i en periode måtte 12 biler finne seg midlertidige bosteder. Alle de er nå tilbake på plass igjen.

Mandag 3.juni rives veggen i salgslokalet. Det settes opp en midlertidig vegg litt lenger inn i rommet slik at rommet i sin helhet er klart for innvielse i uke 29. Det blir nemlig en delåpning av klinikken i uke 29, mens resten av klinikken gjøres ferdig til litt senere. Åpningen av salgslokalet blir markert med besøk av representanter fra både Hills og Eukanuba. For som flere allerede har oppdaget, så har vi tatt litt av plassen vi har i fôr-reolene og satt inn Eukanuba. Vi har også tatt over bonuskortene fra dyrebutikken, slik at alle får fortsette på disse. Dette gjelder også kattesanden EverClean.
Vi har ikke plass til hele sortimentet før åpningen av salgslokalet, men er det noe du vil ha som du ikke finner i hylla i dag så si i fra. Vi skaffer det!

 

Tannregulering 17. desember 2012

Filed under: Uncategorized — Anita Fløan, Stjørdal Dyreklinikk @ 18:18

Når eier mistenker bittfeil blir de alltid anbefalt og komme inn på en konsultasjon til Hilde Landfald for vurdering. Hun er en av klinikkens veterinærer som i tillegg har tatt en lengre etterutdanning på tenner.

Det er viktig å trekke melketenner som kan gi feil bitt, slik at de blivende tennene har mulighet til å komme i riktig posisjon. Det bør skje så tidlig som mulig. Vi gjør det vanligvis når de blivende tennene har begynt å komme opp, ca i 5-6 mnd alder.

I mange tilfeller er det trangt bitt som er årsaken til feilen, og før man prøver tannregulering er det anbefalt og prøve ball/leke metoden.
Denne brukes når hjørnetennene i underkjeven stikker opp i tannkjøttet i overmunnen. Ta da en ball som er større enn lengden mellom tennene i underkjeven. Man bør leke med ballen i 15 minutter 4 ganger daglig, men kan man kan gjerne gjøre det lenger og oftere.
Dette fungerer best før 7 mnd alder da det er lettest å få bevegelse av tanna.
Ballens materiale bør være så hard at den ikke kan presses mye sammen, men den må ikke være så hard at den skader tanna. Plasseringen av ballen er også viktig, ballen skal sitte mellom og litt bak hjørnetennene. Hvis dette er vellykket bør de fortsette en stund også etter at tanna er kommet på rett plass.

Når dette ikke er nok kan man vurdere tannregulering.
Feilstilling av noen fortenner, en hjørnetann i overkjeven eller trangt bitt i underkjeven klassifiseres som klasse 1 bittfeil. Dette er i utgangspunket ikke arvelig og kan derfor behandles med tannregulering.
Hvis tannregulering ikke er aktuelt kan man trekke tanna eller foreta en pulpectomi. Vi har god erfaring med at tannregulering er det beste ved trang underkjeve.
Behandlingen skal ha som mål å gjøre dyret komfortabelt og få et funksjonelt bitt.

Gandi er et godt ekspempel på tannregulering. Han kom inn for at eier selv hadde tenkt at her måtte det tannregulering til. Hans høyre hjørnetann nede hadde da laget et krater på innsiden av hjørnetanna oppe. Han tok kontakt med oss i september når Gandi var seks mnd, og fikk i første omgang med seg en ball hjem for å prøve og flytte på tanna på denne måten.


Her ser dere hvordan hjørnetanna i underkjeven går på innsiden av hjørnetanna i overkjeven og lager hull i tannkjøttet

Tre uker etterpå er han tilbake for å sette på tannregulering. Dette er en plate som festes i overkjeven. Denne tvinger da nedre hjørnetann ut hver gang han lukker munnen. Det er viktig og holde det rent rundt plata så lenge den er på plass. Man må også passe på så hunden ikke får noe hardt og tygge på som kan ødelegge plata.


Her har Hilde lagt på festet til plata, og her ser du veldig godt hullet i overkjeven.


Her er tannreguleringen på plass. Man ser her at føringen er lagt for hvor hjørnetennene i underkjeven kan gli.

Gandi er innom hver 14. dag for kontroll, her blir tannreguleringen justert slik at tanna får mer motstand og måt flytte mer på seg. Etter ca 6 uker kan tannreguleringen hans fjernes, og tanna er nå flyttet nesten 1cm utover, og Gandi har igjen et funksjonelt bitt.


Her er resultatet når reguleringen blir tatt av. Man kan nå se at tanna i nermunnen igjen går på utsiden av overkjeven.

Hilde snakket med eier ca 14 dager etter at hun fjernet reguleringen, og både hund og eier er strålende fornøyde.

 

Ailo på bronkoskopi 6. november 2012

Filed under: Uncategorized — Anita Fløan, Stjørdal Dyreklinikk @ 16:31

Ailo er en ung bjørnehund som i midten av september kom inn med hoste. Symtomene var veldig lik kennelhoste, og han fikk hostedempende og antibiotika med seg hjem.

På kontrollen var det ingen endring i hosten hans til tross for medisinering. Han var holdt i ro i begynnelsen, og da var det mindre hoste. Så fikk han være med på jakt, og ble mye verre. Han hostet også mer når han gikk i halsbånd og dro.

Ailo blir nå grundig undersøkt. Han dopes og vi ser ned i halsen på han uten å se noe unormalt. På røntgen av bryst/lunger og hals var det heller ikke noe unormalt og se. Det ble derfor satt opp time til han på bronkoskopi.

Det skal en del personer til på en bronkoskopi, det er en dyrepleier som kontinuerlig sjekker pasienten og hans anestesi, mens to dyrleger jobber sammen på selve skopet. Aurora er tilskuer denne dagen🙂

Her har de gått ned med skopet, og ganske raskt lokaliserer de Ailos problem. Det første de ser i bronkien er et aks fra hvete. Nå er jo problemer funnet, men klarer de og få alt ut med skopet?

Ja det gjør de🙂 Bak akset lå det store mengder med puss som han ikke hadde fått opp. De flushet gjennom bronkiene og fikk opp slimet og pusset.

Her er akset sammen med en 5-krone for sammenligning. Det er ikke noe rart at Ailo hostet når han hadde dette nede i lungen sin!

Tre uker etterpå er Ailo nå i storform og har ingen tegn på fremmedlegeme i lungen mer🙂 Eier forteller at han deltok på jakt igjen og at de felte en 16-spirs elgokse for han. Han fulgte også en elg i 2,5km, mot at han før bronkoskopien snudde etter 300meter.

 

Valpetider!! 14. januar 2012

Filed under: Uncategorized — Anita Fløan, Stjørdal Dyreklinikk @ 23:38

Ja, nå er det virkelig valpetid på klinikken. Vi har flere valper daglig som er på sitt første besøk hos oss for å få en helsekontroll og vaksine. Noen kommer med sine eiere som aldri har hatt hund før, mens andre valper har med seg eiere har vært hos oss med flere andre hunder🙂

Disse 3måneders kontrollene er alltid like morsomme! Jeg er jo også veldig glad i disse småttisene, og ender ofte opp på alle fire ute på venterommet mens jeg nusser og smisker og fyller magene deres med levergodiser🙂 Jeg synes nemlig at dette første besøket deres på klinikken skal være positivt, både for hund og eier.

Mira er en blandingsvalp som vi hilser på første gang ved vaksinasjonen.

Vi har også hatt valpekull på åtte uker inne på klinikken. Dette er kjempekoselig, men krever ganske mye jobb. Det er MYE papirer som skal fylles ut, og det skal fylles ut riktig. Oppdretter har jo oversikt over hvilken valp som er hvem, men det er lynende viktig at riktig chip går til riktig valp, og at dette blir riktig sendt inn til nkk. Men jeg elsker slikt arbeid jeg da🙂 Og da blir det bare hyggelig jobb også🙂

En supersøt Flat Coated Retriever-valp er på klinkken og får chip, vaksine og helseattest sammen med sine ni søsken🙂

Noen ganger får jeg hilse på valpene lenge før de er tre måneder også🙂 Siden vi er en dyreklinikk så kommer det jo også inn tisper i fødsel hvor ting har gått i stå. Og i det siste har jeg vært med på to fødsler. Den ene var en førstegangsfødende husky, hvor valpene kom til verden med litt hjelp av vestimulerende sprøyter. Jeg fikk være jordmor på den andre valpen, og slikt gjør dype inntrykk hos meg.

Tre huskyvalper så verdens lys på klikken, mens de tre siste ble født hjemme senere på dagen/kvelden.

Så, senest i går ble det keisersnitt. En Cairntispe kom inn da fødselen ikke ville starte. Hun var gått over termin og eier var bekymret da vi visste at det bare var en valp der pga røntgenbildet vi tok for en uke siden. Da vi var like før helg ble valget keisersnitt, og vi kunne hilse velkommen til en liten gutt🙂

Oppå det hele fikk jeg være med på fødselen til min egen valp som så verdens lys den 19.desember 2011. Så det blir spennende tider framover nå🙂

 

Julebrev 21. desember 2011

Filed under: Uncategorized — Anita Fløan, Stjørdal Dyreklinikk @ 10:26

Julehilsen med siste nytt fra Stjørdal dyreklinikk!

I år har vi ladet batteriene med tur til Roma. Sosialt, veldig trivelig og fortjent (synes vi selv) etter et hektisk år. 

Aurora har fått en liten gutt og har permisjon, Hilde Bjøru vikarierer for henne. 

Kristine er ferdig dyrepleier og fast ansatt. :-) 

Solveig og Hilde har etterhver mange henvisninger til endoskopi og det er de veldig fornøyd med. Solveig har også startet på indremedisinserien til ESAVS og har nettopp vært i Nederland på 14 dagers kurs. 

Hilde har fått oppjustert tannrommet sitt med nok en ny tannunit og tilbringer mye av tiden sin der. 

Per var i Madrid på ESAVS fjerde cardiologikurs i høst.

Hege har utarbeidet 4 nye øyebrosjyrer i år i samarbeid med Ellen Bjerkås og Ernst Otto Ropstad. De har vi stående på venteværelse for alle som er interessert.

Vi ønsker alle våre to- og firbente venner en

 

GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

 

Julehilsen fra Stjørdal Dyreklinikk

Hege, Per, Hilde L, Aurora, Solveig og Hilde B

Anita, Ingrid, Jannike, Kristine, Anne Lise og Lisbeth

Colosseum

 

Kataraktkirurgi en utfordring i hverdagen. 30. juni 2011

Filed under: Uncategorized — Anita Fløan, Stjørdal Dyreklinikk @ 18:43

Vi har hektiske dager på klinikken om dagen og sist uke var ikke noe unntak.  Uken ble for Hege og Anita dominert av at 3 hunder ble operert for katarakt (grå stær).  Kataraktkirurgi er ressurskrevende operasjoner og vi planlegger sjelden mer enn en i uka, men sist uke var det planlagt 2 operasjoner.  Hver og en av hundene har sin egen historie og er et godt bilde på variasjonen innenfor kataraktkirurgien og hva som kan skje under og etter operasjon.

Mandag – det var Bella sin dag. Hun er en 12 år gammel Yorkshire terrier og eieren var bekymret for om hun skulle tåle narkosen. Bella har vært blind i et par år.

Hennes katarakt er derfor vanskelig å operere både pga Bellas alder og fordi den egentlig skulle vært operert for lenge siden.  Vi snakker mye om risiko og mulige komplikasjoner før operasjonen. Men eieren til Bella vil så gjerne at hun skal få et bedre liv.

Operasjonen starter fint. Hun er stabil på narkosen. En eldre liten dame på 2,5kg.  Katarakten er som forventet hard, men likevel har vi bra tak på den til godt ute i operasjonen, men så får vi en sprekk i den skjøre, svært tynne bakre linsekapselen og dermed blir det ingen ny linse på Bella. Men vil hun likevel se? Det er først i de senere år at det har blitt vanlig å legge inn linser på hunder og selv om Hege gjerne vil gi alle nye linser er det ikke alltid mulig. Det vet eier.

Bella våkner fint og vi må kikke etter om netthinnen er i orden. Linsen til Bella var så tett at netthinnen ikke kunne undersøkes før operasjonen.  Men den ser ok ut. Vi kan regne med at Bella vil se, selv om hun vil bli veldig langsynt og ikke ha et like optimalt syn som om hun hadde fått ny linse. Bella og matmor får dra hjem til «husvagnen» som de bor i for anledningen.  Hun skal tilbake på kontroll i morgen.

Mira kom inn før helgen, hun er en valp på 7mnd og har vært uheldig og blitt klort av en katt i øyet. Hullet har grodd på noen dager og selv om det for eier ikke ser så ille ut liker ikke Hege det hun ser. Kattekloen har nådd inn til linsen og laget et lite hull i denne. Grå stær utvikling er på gang både foran og bak i linsen. Det er en sammenlodning mellom iris og linse. Hun blir satt på mye medisiner og vi avtaler en kontroll over helgen. Da skal det avgjøres om katarakten utvikler seg, og om hun må opereres.

Tirsdag – Miras katarakt utvikler seg. Det er viktig at hun opereres raskt så ikke vi mister øyet. Heldigvis har hornhinnen klarnet så det er mulig å gjøre kirurgi. Hege må inn og jobbe ekstra onsdag for at vi skal få tid til å hjelpe henne.

Onsdag – Miras øye er en utfordring pga at det er en katt som har vært der før oss. Eierne har fått beskjed om at det ikke er så ofte man får til å legge inn en ny linse når katten allerede har ødelagt den fremre linsekapselen.  Samtidig har unge hunder mykere linser som er lettere å jobbe med, noe som er en fordel. Operasjonen går kjempeflott. Vi klarer å lage en fin åpning i den fremre kapselen og hun får til og med en ny linse. Synet blir flott. Hun kan hjem å lese avisen. Trykket er stabilt og hun reiser hjem for natten.

  1. Pilen peker på den nye linsen som er lagt inn i øyet.
  2. Her gikk kattekloen inn i øyet.
  3. Her er område hvor iris (regnbuehinnen) har loddet seg fast i linsekapselen i et forsøk på å reparere skaden i linsen.

Torsdag – i dag kommer Finn fra Molde.  Han er en Engelsk cocker spaniel på 4 år og var hos oss for ett år siden og opererte ett øye for grå stær. Nå begynner det å bli mye katarakt også på øye nr 2 og eierne og henvisende dyrlege vet at det er viktig å operere før katarakten blir helt tett og øyet irritert.

Dette er en arvelig katarakt som gjør at Finn vil bli helt blind om han ikke hadde blitt operert. Operasjonen går kjempefint. Alt virker perfekt. Han får ny linse som for et år siden og eierne kommer for å sitte med ham når han våkner. Likevel forventer vi en relativt vanlig komplikasjon på ham. Da han ble operert for ett år siden steg nemlig trykket inne i øyet etter operasjonen. Alt som er mulig er gjort for å unngå dette, men vi venter likevel i spenning. Allerede to timer etter operasjonen ser vi at det vil skje også denne gangen. Eierne er forberedt og vet at vi må følge ham nøye. I fjor klarte vi å regulere trykket med medisiner, men denne gangen har vi ingen respons på medisineringen.  En liten tur inn på operasjonsbordet igjen. Øyet tappes for noen dråper med væske og trykket er under kontroll igjen. Vi avtaler å møtes om kvelden da Hege regner med at trykket vil stige igjen. Kveld og høyt trykk igjen -prosedyren gjentas. Eier er klar for å stå opp om natten for å gi ham øyedråper og morgenen etter er de igjen på kontroll.  Mye jobb, men øyet er stabilt og vi har også denne gangen klart å få til et seende øye.  Finn får reise hjem til Molde.

Slik så øyet til Finn ut som ble operert for et år siden. Han har litt etterstær som forventet men han ser klart og fint på dette øyet. Nå håper vi på at det andre øyet blir like fint.

Fredag er det ikke bare Finn som skal på kontroll. Bella har blitt værende hele uken. Dagen etter operasjonen fikk hun en hevelse i slimhinnen. Samme dag som operasjonen ville en slik hevelse vært lett å forklare, men dagen etter? Nei, den var ikke lett. Vi leter etter forklaringer og eier er på flere kontroller i løpet av uken. Bella ser og er glad, men hun kan jo ikke gå slik.

Vi har en teori som går ut på at hun reagerer allergisk på en av øyedråpene. Vi jobber derfor utover i uken med å få stabilisert henne uten disse dråpene. Samtidig gjør eier en kjempejobb med medisinering og oppfølging. Først på fredag blir de sendt hjem til Sverige, fremdeles med hevelse, men med et seende stabilt øye. Vi har klart å spore opp medisiner på apotekene på Stjørdal og i Sverige uten konserveringsmidler og håper at det kan hjelpe henne.  Hun skal tilbake på kontroll om en uke. Bella er glad og fornøyd.

Fredagen kommer også en fjerde kataraktpasient innom på besøk. Det er Tassen fra Ålesund. Han ble operert for 70 dager siden og jeg har ikke sett ham siden dagen etter operasjonen. Standardkontrollene har han fått gjort hos sin dyrlege hjemme.

Slik ser Tassen ut når han kommer. Det er ikke lett å se hvilket øye som er operert.

Han får dråper i øynene som utvider pupillen. Linsen ses godt når man ser etter rillene i periferien av linsen.  De to hvite strekene øverst i øyet er gjenskinnet fra lysstoffrørene i taket.

Øyet er rolig og kjempefint. Tassen var bare blind på ett øye. Likevel forsto eier og henvisende veterinær viktigheten av å operere tidlig slik at ikke dette øyet skulle gå tapt. Prognosen for operasjonen er så mye bedre om man opererer på et tidlig stadium.

Så ble det helg og alle 4 fikk dra hjem. Bella har vi kontakt med, og i dag tirsdag kom en gledelig melding fra eier:

Hej!

Jag vill berätta för dig att Bella mår bra. Svullnaden är nästan helt borta.Är lite osäker om något av den är kvar idag. I så fall ytterst lite under ögonlocket.Det har blivit mindre för varje dag. Hon är så pigg och glad. Och ser gör hon också. Det går jättebra. Vi ses på torsdag.

Tack för all hjälp.

—–

Bella vil være den som også fremover har den høyeste risiko for sen komplikasjoner, men alle følges opp med trykkmålinger 10,20,40 og 70 dager etter operasjonen.

Det var en uke som krevde full innsats både fra oss og eiere og som viser noen av de utfordringene som kataraktkirurgien og oppfølgingen etter operasjon byr på. Men så er det så artig når vi får slike trivelige tilbakemeldinger og hunder som ser.🙂

 Bella på kontroll 10 dager etter operasjonen. :-)

Mira på kontroll 8 dager etter operasjonen. Det går kjempefint med Mira og øyet er stabilt og fint.

 

Kaxe, en ti år gammel vorsteher 24. mai 2011

Filed under: Uncategorized — Anita Fløan, Stjørdal Dyreklinikk @ 16:09

Kaxe er en skikkelig go’historie🙂

Vi ble kontaktet av Kaxe’s fysioterapeut i januar i år. Han hadde en lang sykehistorie som strakk seg to år tilbake i tid. Han var da på en skogstur og skadet ene bakfoten sin. Han ble bra, men i fjor høst var han med på jakt og ble da mye verre.

Fysioterapeuten hos Åre Rehab ville at de skulle ta med Kaxe til oss for ny vurdering.

Per tok dem inn, og undersøkte Kaxe. Etter en grundig undersøkelse og røntgenbilder ble det klart at han hadde skadet korsbåndet i venstre kne og hadde artroser.

Tre uker etterpå kommer Kaxe tilbake for operasjon. Eier valgte i samråd med Per og operere etter TPLO-prosedyre. Se på våre hjemmesider for mer info om korsbåndsskader: http://www.stjordal-dyreklinikk.no/korsbandskade.php

Kaxe kom på kontroll en mnd etter operasjonen, og eier har en glad og lykkelig hund. De er nå oppe i 4 turer om dagen på 15 minutter. Heretter kan de la han løpe litt mer i langline når de er på tur, samt la turene bli litt lengre. Ny kontroll om en måned.

Når det er tid for neste kontroll tar eier kontakt med oss på telefon. Kaxe er nå i så fin form at de ønsker og hoppe over denne kontrollen siden det tross alt er veldig langt og kjøre. Eier er veldig fornøyd da Kaxe nå nesten ikke halter i det hele tatt!!

Når vi kommer til slutten av april har vi et gledelig gjensyn med Kaxe!! Han har den siste tiden bodd hos datteren i huset som bor i Umeå. Her har han fått grundig opptrening. Opptreningen har gått veldig bra, nå er han lett og fin i hele kroppen, han halter ikke. Før var han også tydelig stiv etter hvile, det er han ikke lenger. Når vi tar røntgen av kneet hans ser det veldig bra ut, så både eiere og Per som opererte han er veldig fornøyd! Vi fikk også ta noen bilder av Kaxe på kontrollen som dere får her:

Fiiine gutten!!

Her sammen med sin eier. Kaxe eies av familien Westin fra Järpen i Sverige.

Tusen takk for besøket Kaxe!